Takk for seg!

Dette blir siste post på bloggen. Oppgaven er ferdig, i dag er siste dag på TICC og vi er veldig klare for litt ferie! I morgen starter vi til Arusha, og mandag begynner vi å klatre Kilimanjaro. Mammaen til Merete har sendt seks store sjokoladeplater, og heksedoktoren til Ruth har mikset sammen et vidunderpulver som skal hjelpe på oksygenopptaket, så vi er iallefall godt utrustet for turen.

Etter Kilimanjaro skal vi ligge på stranda på Zanzibar i en uke og knipse med tærne. Soling er ikke det morsomste jeg vet, men etter en uke på Kilimanjaro, uten dusj og med svett ullundertøy og sure sokker, blir det nok litt deilig allikevel. Dessuten har vi planlagt sandslottbyggekonkurranse, og så kan man sikkert bade. Og ta seg en drink, kanskje. Det blir nok fint.

Vi har vært i Mombasa en liten tur igjen, og fått handlet oss god mat igjen (fins ikke i Tanga), så i dag står pasta pesto med kylling, mozzarella og grønnsaker på menyen. Og kanskje noen drinker til dessert:)

Bagamoyo - Mikumi - Bagamoyo - Tanga - Handeni - Tanga - Mombasa - Tanga. På to uker. Fortalt i omvendt rekkefølge.

Nå er det lenge siden jeg har blogget, delvis fordi vi har vært litt rundt omkring og fartet, delvis fordi det enten ikke har vært strøm eller ikke internett – eller begge deler, når vi har vært hjemom på TICC.

I helga har vi vært en svipptur over til Kenya og besøkt Mombasa. Det var en utrolig morsom tur, med mye fest, mye kinamat, litt shopping, litt sol og masse rare, men hyggelige folk. Men også mye fattigdom, mange som tigget, mange barn som tigget, noen til og med bærende på mindre barn. Utrolig trist, fordi man vet at selv om man gir noe den ene dagen, er situasjonen akkurat den samme neste dag.

Før det var vi på besøk hos Saruni, sponsorbarnet vårt. Merete, Daisy og jeg spleiser på skolepenger til ham - han tar en bachelor i det som tilsvarer allmennlærer her, og er ferdig utdannet samtidig som oss:) Da skal han forhåpentligvis flytte tilbake til landsbyen sin i Handeni for å jobbe som lærer der (hvis ikke myndighetene bestemmer seg for å plassere ham et annet sted). Saruni er masai, og det er ganske sjeldent at de tar høyere utdanning, så det er viktig at han kommer tilbake til sine egne, fordi han kan undervise masaiene på deres eget språk.

Før det igjen var vi på besøk hos gruppa fra barnevern som var i Bagamoyo, det var en utrolig koselig helg. Bagamoyo er mye mindre enn Tanga, og alt man trengte var i nærheten. Man ble lett kjent med lokalbefolkninga, spesielt rastafariene er veldig åpne, og alltid klare for fest:)

Fra fredag til lørdag dro vi på safari i Mikumi nasjonalpark. Det var en utrolig opplevelse, mye bedre enn forventet. Vi så masse dyr, hele tida, både giraffer, elefanter, sebraer, og til og med noen løver... Høydepunktet var da vi trøtte og småslitne etter litt vin og litt lite søvn søndag morgen kom til et vannhull og fikk gå ut av bilen for å se, og det kom hundrevis av bøfler for å drikke vann, sammen med gnuer, impalaer, krokodiller, flodhester, villsvin, bavianer og mange fler. Helt fantastisk, absolutt verdt pengene!

Den siste kvelden i Bagamoyo lagde vi geitikål, jentene i Bagamoyo hadde invitert til avslutningsfest (de dro tilbake til Norge dagen etter at vi dro til Tanga). Geita var blodfersk, den sto i bakgården og skreik noen timer før den lå i gryta og putret. Det var utrolig godt, og smakte akkurat sånn som fårikål skal:)

Nå gjenstår bare Kilimanjaro og Zanzibar før vi skal hjem til frosne Norge igjen. Men først skal vi ta i et skippertak og gjøre ferdig prosjektet vårt. Det er ikke så mye igjen å gjøre, men nå som vi har hatt litt ferie noen uker er det tungt å komme i gang igjen.

I kveld er det taco på menyen, det har vi gått og drømt om - og lett etter, i mange uker, og nå fant vi endelig taco i Mombasa. Så nå skal vi koooose oss:)

Soling, skriving og fotball!

Denne uka har vi jobba skikkelig hardt med oppgaven, men så begynner den å ta form også. Det er slitsomt akkurat når det står på, å skrive oppgave er ikke det morsomste jeg vet å gjøre når det er +30 i skyggen. Litt tid blir det selvfølgelig til soling og bading, men nå skal vi farte mye fremover, så det er deilig å ha gjort unna masse på forhånd.

På onsdag drar vi til Bagamoyo for å besøke gruppa fra klassen som er der, og til helga drar vi alle sammen til Mikumi på safari. Gleder meg veldig, spesielt til å se giraffer.

I dag har vi spilt fotball med masaiene, uten sko i glovarm sand. Resultatet ble noen herlige blemmer under føttene og det vanlige tomatrøde fjeset som jeg får hver gang jeg beveger meg fortere enn 5 km i timen. Nå venter dusjen, og etter det en flaske rødvin. Mmmm:)

Rare dager...

Denne helga hadde vi planlagt ei langhelg i Pangani og Zanzibar. Pangani er en liten by litt sør for Tanga, og Zanzibar trenger vel ikke nærmere forklaring? Vi hoppet på en smekkfull og svett dalla-dalla (minibuss) og var framme i Pangani i akkurat passe tid til å ete middag. Hurra:) Vi ble møtt av den lokale guiden, Ali Rastafari, som serverte oss første overraskelse, båten skulle gå allerede ved midnatt, og ikke morgenen etter som den vanligvis gjorde. Det har med vindforhold, og veldig stor forskjell på høyvann og lavvann.

Jaja, tenkte vi. Da blir det nattseilas i stedet, da kan vi ligge og se på stjernene og kose oss og skravle.

Merete og Daisy i Pangani:


Ali Rastafari var en veldig grundig guide, han slapp oss ikke ut av syne hele dagen. Det var tross alt hans ansvar at vi kom oss til Zanzibar, sa han. Vi måtte til og med love å sende ham melding når vi kom frem. Det er veldig fint i Pangani, men ikke så veldig mye å finne på. Vi så litt på Bob Marley - film på kontoret til Ali, og resten av tiden slo vi ihjel på en veldig lokal pub. Vi spilte kort og drakk øl, Ali og noen lokale helter røykte hasj, spilte samme sang på repeat i fire timer, og hadde det ustyrtelig morsomt.

Ali Rastafari:


Da vi omsider, trøtte og klare for stjernekikking, tuslet ned mot båten så vi at vi ikke kom til å bli alene på båten. Ikke bare skulle de lokale hasjrøykende heltene fra den lokale puben være med, halve Pangani skulle også på samme båt. Vi begynte å tvile, men vasset ut og stuet oss inn i den allerede smekkfulle båten - det var mørkt, og vi var kalde og våte, men klare for Zanzibar.

Så streiket motoren. I Tanzania gjør man sjelden noe før man må, så utstyret var naturlig nok ikke sjekket mens man satt og ventet på tidevannet - kapteinen satt på puben sammen med oss:) Omsider kom det noen motorkyndige som etterhvert fikk fikset motoren. Vi tvilte enda mer på at hele båtturen var noen god ide, men nå var vi på tur ut, og for seint å ombestemme seg. Motoren holdt i omtrent tre minutter. Så var det bare å snu og få mere hjelp. Da vi kom til land igjen takket vi for oss og tok inn på hotell istedenfor. Tanken på at motoren skulle streike midtveis til Zanzibar igjen, og ingen vind til seiling, var ikke akkurat fristende...

Litt skuffet over at vi ikke kom oss til Zanzibar, men veldig lettet over at vi kom oss av den båten, tilbrakte vi dagen på stranda i Pangani, før vi leide oss en dalla-dalla og dro hjem til TICC. På turen hjem kom vi over en annen dalla-dalla som hadde tatt kvelden, og tok med oss passasjerene fra den til Tanga. Det ble litt styr da vi sa vi ville ha betaling for at de skulle sitte på (siden vi hadde leid hele dalla-dallaen vår), men vi kom oss omsider hjem til TICC, etter en litt annerledes tur enn forventet.

Siste nytt fra Tanga

Vuoi, som dagene flyr i Tanzania - vi har vært her i to uker allerede! Oppgaven er vi godt i gang med, så det er uten dårlig samvittighet vi har hatt en litt myk start med swahilikurs, litt besøk hist og her, sightseeing, soling og bading. Det har heldigvis ikke vært så varmt - faktisk kom vi midt i forkjølelsessesongen, men nå begynner det å bli ganske svett!

TICC ligger et godt stykke utenfor byen, så det er veldig rolig her, spesielt nå under ramadan. Det er litt deilig, men litt kjedelig innimellom, så det er godt å få fartet litt i helgene. Sist helg var vi en tur i masailandsbyen Nanyogi (bilder nedenfor). Spennende! På søndag gjorde vi unna den ene severdigheten som er i Tanga, noen grotter utenfor byen. Guidingen var heller hjemmesnekret, og bestod av at guiden pekte ut formasjoner i vegg og tak som lignet på diverse dyr og kjønnsorganer. Neste helg står Zanzibar for tur, der skal vi møte gruppa som er på prosjekt i Bagamoyo.

God helg:)

På besøk i masailandsbyen Nanyogi

Den lokale kiosken:


Isaiah og hans norske kjæreste Linda:

På vei tilbake til landsbyen etter å ha vasket klær og hentet vann i elva:

Ungene synes det var veldig stas å bli tatt bilde av, og enda mer stas å se på bildet på kameraet etterpå:

Ungdomssenter og fiskemarked

Nå har vi endelig kommet litt i gang med oppgaven vår. Vi har bestemt oss for å fokusere på et ungdomssenter som ønsker å spre kunnskap om HIV/ AIDS. Til dette bruker de blant annet rollespill, tradisjonell afrikansk dans og musikk. Vi kommer til å være på senteret en god del etterhvert, og det gleder jeg meg veldig til. Her er en video på Youtube fra musikkstudioet på senteret.

I dag tok Andrea, en av masaiene som jobber på TICC, oss med bort på fiskemarkedet. Alle der var veldig hyggelige, og nysgjerrige på hvem vi var, og ville veldig gjerne være med på bilde, helst med en msungo (hvit person) ved siden av seg.